Av Heidi Rudolfsen

Å fotografere er å være tilstede og fange øyeblikket slik det er. Akkurat nå. For i neste sekund er det over. Et slikt øyeblikk kan ikke gjenskapes.

Å fotografere vide vidder, ruskete hav, høye fjell eller et sart grønt strå, gir ett øyeblikksbilde inn i naturen vi omgir oss med. Mange av oss vil så gjerne dele bilder av omgivelsene vi er så betatt av og som betyr så mye for oss. Noe vi kanskje ikke tenker så mye på er, at det som festes på «filmen» i akkurat det øyeblikket vi knipser det særskilte bildet, med stor sannsynlighet vil være noe helt annet i neste øyeblikk.

Sverre Aurstad fotograferer natur og landskap, detaljer og panoramaer. Han åpner i sommer fotoutstillingen QUIET LIGHT i Oslo. Her beskriver han arbeidet sitt og fotoutstillingen i juni;

«Vi kan se ut fordi lyset faller inn. Lys er en forutsetning for alle prosesser i naturen, og også utgangspunktet for enhver form. Jeg fotograferer fordi dagligdags talespråk eller prosa ikke strekker til for å erfare omgivelsene. Bildespråket er mer i slekt med lyrikk og musikk. Jeg fotograferer for å si noe annet enn det jeg bruker ord til».

Noen ganger forteller fotografi mer enn tusen ord, og rommer en stemning og følelser som er vanskelig å beskrive. Andre ganger forteller et fotografi en historie uten ord, og vi kan bare undre oss over hva som muligens hendte før eller etter at akkurat dette bildet ble tatt. Særlig i fotografier som i tillegg til naturens elementer, også innlemmer mennesker på en eller annen måte.