På vei inn i bekymringskarusellen?

Av Heidi Rudolfsen

Så er du der igjen. På vei inn i tankekarusellen. Når karusellen er i godt driv er det ikke enkelt å hoppe av. Det krever anstrengelse og mot. Du forsøker å snakke til deg selv; – stans karusellen. Liten respons.

Det er bare du som er vitne til teateret som utspiller seg, og det er kun du som kan høre din egen stemme. Karusellen er nemlig inne i deg. Det er på denne imaginære scenen små og store tanker krever sin plass. Et teater som krever din fulle oppmerksomhet.

Du er inne i tankeverdenen. Tanker kommer og går. Tanker kverner rundt, og det vil liksom ingen ende ta. Urolige tanker, kritiske tanker, negative tanker, triste tanker, sinte tanker og fordømmende tanker. Noen ganger positive og glade tanker, men det er heller mer sjelden. Majoriteten av mørke tanker blandes vilkårlig sammen til en seig masse, som sakte men sikkert går over i det vi kjenner som bekymring.

Noen tanker og bekymringer er reelle, og helt på sin plass. Andre er ikke det. De fleste bekymringer blir det ofte ikke noe av!

Det er utmattende å være i tankekarusellen. Du og tankene surrer rundt, dag og natt, og det er sjelden gode løsninger i sikte. Det gjør at du føler deg urolig, og det er vanskelig å slappe av. Det er vanskelig å konsentrere seg om andre gjøremål, og du kjenner deg sliten. Tankekarusellen er ikke kjent for å legge inn hvilepauser.

Du derimot, kan gjøre et forsøk på å tvinge fram en velfortjent pause. Ved å stoppe opp, og bli oppmerksom på at tankekarusellen er i ferd med å eskalere. Du kan velge å ta kontroll over spakene, stoppe karusellen sakte men sikkert, og si tydelig til deg selv at du vil av.

Gjør et forsøk på å hoppe av karusellen. Ta et skritt tilbake, eller til siden. Forsøk å se på tankekarusellen som tilskuer. Forsøk å se på tankene dine utenfra. Registrer hvilke tanker som krever plass, og hvilke bekymringer som henger fast i tankene.

Gi tankene dine oppmerksomhet. Flytt så oppmerksomheten fra tankene over til pusten. Pust rolig inn og ut, gjerne flere ganger. På denne måten er det mulig å løsrive seg litt fra tankene. Dette skaper en pause. Når du senere blir drevet inn i tankekarusellen igjen, gjentar du denne måten å løsrive deg på.

Å fokusere på pusten vil kunne gi litt ro, litt oversikt og en følelse av å ha bedre kontroll over tankekjør og grubling. Du kan på den måten øve deg i å distansere deg fra tankene som krever uhensiktsmessig stor plass.

Tanker er ikke nødvendigvis sanne. Tanker er bare tanker. De eier deg ikke. Du har lov å sette grenser for eget tankekjør. Særlig når tanker og grubling tar for stor plass.

Det er mulig å øve seg på å stoppe opp og hoppe av tankekarusellen som kverner i hodet. Flytt oppmerksomheten til pusten, og registrer at tankeaktiviteten kommer i bakgrunnen og gradvis reduseres.

Tanker er som skyer på himmelen

Vi kan velge å se på tanker, følelser og bekymringer som skyer på himmelen.

Du har kanskje lagt merke til at skyer sjelden står helt stille. De beveger seg kontinuerlig.

Vi kan rette blikket opp mot skyene på himmelen, observere skyene fra vårt ståsted på bakken. Følg skyene med øynene dine, for å erfare at de rolig flytter seg og glir videre.

På samme måte kan vi observere tanker, følelser og fornemmelser. Stopp opp, se på tankene, observer hvilke tanker som krever plass. Aksepter tankene slik de er. Så lar du tankene gli videre, og dermed beveger de seg bort fra deg. Når vi får tankene litt på avstand, mister de noe av sin intensitet.

Denne måten å forholde seg til tanker gir litt «kaoskontroll». Vi viser tankene, bekymringene og oss selv at vi evner å ta regien. Det gir oss en pause. Når vi får en pause, oppstår en gylden anledning til å puste rolig, og faren for bli overmannet av bekymring reduseres.

Når vi observerer tanker, følelser og bekymringer på denne måten, vil vi gradvis erfare å ha et «tankeverktøy» som kan hjelpe oss litt i hverdagen.