Det er august og seinsommer i Kvænangen i Nord-Troms, og vi er på helgetur hos gode venner på Ravelsnes Gård. Værmeldingen melder lett regn, men god temperatur. Vi blir invitert med på tur til de kvenske skogsstuene i Kvænangsbotn, Dalstuene. Det er en perfekt dag for å vandre i skogen.
Turen starter langs en skogsvei. Det er mulig å ta seg fram på den humpete veien med bil, men med sakte fart. Etter 5 km parkeres bilen, og skilt viser vei mot tømmerstuene innerst i dalen. Herfra tas apostlenes hester i bruk.
Det er en god dag for å vandre i skogen. Marka er tørr. Vegetasjonen er frodig, frisk og intenst grønn. Bjørk, tyttebærlyng, bregner og solide velvoksne furutrær. Omgivelsene er en innertier for meg som er glad i lyng, furuskog og som gjerne velger nettopp fargen grønn. Kan det bli bedre? Ja. Terrenget er skreddersydd for min kropp.
På turen inn til Skogsstuene kan man følge en kultursti med informasjon om områdets natur og kulturhistorie. Det er omlag 2,8 km fra parkeringsplassen inn til disse husene. Naturstiens informasjonstavler gir oss historier som er av betydning for dette skogsområdet i Kvænangen og Kvænangsbotn, og jeg deler noen av historiene med dere.
På veien innover må vi over Kvænangselva, og ei hengebru laga av tre gjør det mulig å komme trygt og tørr over den brede strie elva. Hengebru er en flott oppfinnelse og denne var super å gå på.
Da kvenene slo seg ned i Nordbotn var hele området dekket av urørt furuskog. Ny jord ble ryddet ved hjelp av skogbrenning. I asken etter skogbrenningen ble det sådd nyper, bygg og havre. Denne måten å drive jordbruk på ble kalt for svedjebruk, og i dag vises restene av denne jorbruksformen på de store åpne flatene nede ved fjorden i Kvænangen.
De store furuskogene hadde stor betydning for kvenene. Furu ble hogd i store mengder og brukt til bygningsmaterialer, og fururøttene ble brukt til tjærebrenning. På gårdene nede i bygda ble materialet sagd opp til bord og planker, og tømmeret ble benyttet til hus og båtbygging.
Den første saga ble tatt i bruk i Kjækan i Kvænangsbotn på slutten av 1800 tallet. I 1915 ble det satt opp en sag i Navit og på 1920 tallet kom det en sag i Møllerelva. Disse sagene var alle i bruk helt til tyskerene brente ned alt i 1944.
Deler av utstyret ved saga i Navit ble gjemt unna under krigen og evakueringa, og er i dag restaurert. I perioden etter krigen var det stor etterspørsel etter byggematerialer, og det var stor aktivitet med 5-6 sagbruk i drift i Fjordbotn.
Dalstuene er også kjent som Skogsstuene, og er Nord-Troms museums historiske anlegg i Kvænangen. Dalstuene er kun tilgjengelige ved å ta seg fram til fots. Dalstuene består av flere hytter. Den eldste av disse er ei tredelt hytte. Bygningen består av tre hytter; Gammelstua, Stallen og Nystua. Gammelstua ble satt opp i 1880-årene, mens de andre ble bygd tidlig på 1900-tallet.
Hyttene ble brukt i forbindelse med utnyttelse av utmarkas ressurser hele året. Hyttene kunne bli bygd opp på et sted, for så å bli flyttet dersom aktiviteten i skogen ble flyttet til et nytt område.
De tre hyttene som er av tømmer, er bygd sammen med bordkledning mellom tømmerhyttene. Denne byggeskikken er typisk kvensk, og det finnes mye av den i dag i Tornedalen i Sverige. Med denne byggeskikken kunne en spare både trematerialer og arbeid. Et slikt anlegg kunne huse både folk og fe.
De gamle stuene ligger i et vilt og vakkert område som brukes mye både sommer og vinterstid. Området stuene ligger i ble i 2011 vernet som Kvænangsbotn landskapsvernområde. Hyttene leies ut til de som ønsker å overnatte i enkle kår. Det finnes også en nyere hytte på området som leies ut. Denne eies av Statskog og er midt i blinken for de som liker å fiske i Kvænangselva.
Det vakre kvenske tunet ligger nemlig tett inntil Kvænangselva. Her er det flotte forhold for fiske, og mange leier seg inn på Dalstuene for å gjøre nettopp det.
Andre tar turen for å bare være ute i naturen. Her finnes bålplass, ved, benker, bord og utedo som alle besøkende kan benytte fritt. Vi storkoser oss i det fine området og fisker litt i Kvænangselva, – men ingen fisk beit på kroken denne dagen.
På hjemveien kommer regnet og bløtlegger natur, hus og folk nokså grundig. Men hva gjør vel det når det er sein august, og temperaturen viser 20 snille grader i Nord-Troms. Forresten, nevnte jeg at det er observert bjørn i området ?……
Artig å vite
Kvænangsbotn er en av de nordligste forekomstene av mellomboreal skog i Norge. Det er registrert 127 fuglearter og 19 arter pattedyr i Kvænangsbotn. Flere av artene er rødlistede i Norge. Skogene i Kvænangsbotn er artsrike, og antall arter spurvefugl er spesielt høyt.
I furuskogområdene i Kvænangsbotn er det registrert en rik fauna av trelevende biller. Spesielt er nordsiden av elva et viktig område for biller. Det er funnet seks arter som er oppført på den norske rødlista. Tre av disse regnes som meget sjeldne i hele Nord-Europa.
Turen starter langs en skogsvei. Det er mulig å ta seg fram på den humpete veien med bil, men med sakte fart. Etter 5 km parkeres bilen, og skilt viser vei mot tømmerstuene innerst i dalen. Herfra tas apostlenes hester i bruk.
Kvænangsbotn er en av de nordligste forekomstene av mellomboreal skog i Norge. Det er registrert 127 fuglearter og 19 arter pattedyr i Kvænangsbotn. Flere av artene er rødlistede i Norge. Skogene i Kvænangsbotn er artsrike, og antall arter spurvefugl er spesielt høyt.
Ny utsikt 
Tilbaketråkk: Bli med til Baddereidet i Kvænangen – Ny utsikt
Tilbaketråkk: Gammene på Olgolanesset i Sørstraumen – Ny utsikt
Tilbaketråkk: Furua – naturens bonsai – Ny utsikt