Aursfjordsaga – en kulturskatt i unike omgivelser

Av Heidi Rudolfsen

Innerst i Aursfjorden i Balsfjord kommune ligger Aursfjordsaga. Midt i en foss som mektig og kraftfull dundrer under det eldgamle saghuset.

Saga er i dag i privat og kommunal eie, mens Midt-Troms museum har driftsansvaret. I sommer inviteres det til omvisning i den gamle oppgangssaga (vanndrevnde saga), og i det hvitmalte skolehuset som ligger like ved.

Museumsverten tar denne juniformiddagen imot et titalls gjester i et grønnmalt klasserom. I det som en gang var Nordfjord gamle skolestue, men som i dag er en integrert del av tunet ved Aursfjordsaga.

Det er Lill-Karin Elvestad som er vert og som i dag forteller om Balsfjord, Aursfjordsaga, og om menneskene som levde sine liv her. I det jeg ankommer skolestua er hun allerede i gang.

Lill-Karin er født og oppvokst i kommunen, og besitter en utstrakt og verdifull kunnskap om levd liv i hjemkommunen. Hun har ført i penn betydningfulle bøker om historiske hendelser og enkeltmennesker. Om den tragiske ulykken på Malangseidet. Om doktorfruen Ågot Gjems Selmer sitt liv på Tennes ved Storsteinnes. Hun har skrevet artikler om lokal historie og kultur, og har en sentral rolle i historielagets årbøker.

Ingebregt Eliassen Uversfiord var bygselsmann i Aursfjorden under godseier Hans Andreas Moursund på Bentsjord rett sør for Kvaløya, et borgerleie under Maursund Handelssted. Det var Eliassen som bygde Aursfjordsaga. Men en bygselsmann kunne ikke bare ta seg til rette, og det var nettopp det Eliassen gjorde da han i 1796 bygde oppgangssaga ved utløpet av Lakselva i Aursfjorden.

Å drive sag krevde kongelig bevilling slik at myndighetene kunne kontrollere de som drev med næring. Eliassen hadde ikke spurt godseieren om lov. Moursund selv hadde godkjent bevilling på sin egen sag i Bentsjordelva. Han gav derfor lensmannen ordre om å ta arrest i Aursfjordsaga.

Moursunds ordre kunne vanskelig følges opp da det var vinter, og hele Malangen lå islagt. Det ble april 1797 før lensmannen kunne ta turen til Aursfjorden. På sommertinget året etter talte flere Eliassens sak, og mente at han burde få bevilling. Godseieren gav etter, og Eliassen fikk bevilling for lovlig drift av saga 20. september 1799.

Aursfjordsaga ble så revet i 1958 fordi det ble bygd ny vei like ved sagbruket. Men kloke bygdefolk tok vare på sagrammen og utstyr, og saga ble i perioden 1977-1982 restaurert av Arne Pedersen. Når Pedersen i 1977 begynte det møysommelige arbeidet med å rekonstruere saga, hadde han tilgang på førstehåndskunnskap og alle de originale delene. Det var nemlig hans tipp-tippoldefar Ingebrigt Eliassen som bygde saga i 1796.

I Lill- Karin Elvestads artikkel Fullt liv i viktig kulturminne forteller hun:

– I 1989 mottok Aursfjordsaga Fortidsminneforeningens vernepris i Troms, og i 1992 ble Arne Pedersen tildelt Balsfjord kommunes kulturpris. Den gjeveste prisen var likevel da han i 2008 fikk Kongens fortjenstemedalje. I begrunnelsen heter det: «I over en mannsalder har han gjort en stor, uegennyttig innsats for å bevare, anvende og formidle kunnskap om gamle håndverksteknikker og materialer innen snekkerfaget. Hans innsats har vært av landsomfattende rekkevidde hvor han har vært en meget sentral kompetanseperson i en lang rekke prosjekter av nasjonal kulturell og museal betydning.»

Oppgangssaga var viktig for utviklingen av lokalsamfunnet på 1800-tallet. For det første kunne planker og bord av tømmer nå produseres maskinelt. Inntil ni meter lange stokker økses til i begge ender, og festes før vannet blir sluppet på vannhjulet med stembukkstanga. Saga gjør unna ca. en meter i minuttet. Vår og forsommer var skjæretid på saga, og da gikk den gjerne døgnet rundt. Det var den tida på året hvor fossen var sterkest.

De første tiårene på 1800-tallet kom det imidlertid flere sager i området. Elveosen i Aursfjordbotn lå avsides i forhold til de nye sagene. Bruken av Aursfjordsaga varierte derfor mye fra år til år. Den ble videre supplert med ei sirkelsag.

Fra denne saga er det i senere år levert tømmer til både Morgedal og Maihaugen i 1994 i anledning OL. Tømmer er også levert til Hamsuntunet, Riksantikvaren, og til et stort rekonstruert naust i Kabelvåg.

Aursfjordsaga ligger fortsatt klar til arbeid ved elvemunningen i Aursfjorden. Det hersker ingen tvil om at saga er et unikt kulturminne, men det finnes kun få personer som kan drifte sagen. Det blir i årene framover viktig å sikre at nye generasjoner får tilgang til å lære om og bruke saga , og dermed videreføre denne helt særegne håndverkstradisjonen.

En tur til saga i Aursfjord er en flott nærtur, og et ypperlig turmål for hele familien. Besøket kan kombineres med matpause i havkanten, bålkaffe på flate berg, eller skogstur opp langs elva i fjellsida.

Jeg har selv tatt turen inn til Aurfjordsaga mange ganger. Med familien, og alene. Aursfjorden og naturen rundt saga er frodig, variert og slående vakker.