Begrepet smerte

Av Heidi Rudolfsen

Å leve med langvarige eller livsvarige smerter er en betydelig belastning for den som har vondt. Her deles en kortfattet intro til begrepet smerte. Et ord de aller fleste, på et eller annet vis, har vært i befatning med.

Å kjenne smerte er et vanlig signal om skade eller sykdom, og vi opplever alle ulike former for smerter i kroppen gjennom et langt liv. En brukket arm, en vrikket fot, eller smertene under en fødsel.

Langvarige smerter i muskel -og skjelett er de mest vanlige smertene i Norge i dag, og det er denne type smerte skolemedisinen sliter med å forstå og forklare. Langvarige og kroniske smerter fører mange mot sykefravær og uførhet.

Omkring 30 prosent av voksne i Norge lever med langvarige smerter. Ved de fleste langvarige og kroniske smertetilstander er det vanskelig å finne årsakene til smertene.

Smertene er en stor belastning for den som har vondt. Pasientgruppen med kroniske smerter har det vondt på flere plan. De har vondt fordi de har smerter i kroppen og de har vondt fordi de ikke blir tatt på alvor, sier Rebecka Mikkelsen, klinisk psykolog med erfaring med smertepasienter, i artikkelen – Et liv med kroniske smerter.

Den internasjonale organisasjonen for smerteforskning og smertebehandling (IASP) definerer smerte som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade.

Smerte beskrives som en opplevelse som kan oppstå på grunn av nervesignal knyttet til en potensiell vevsskade. Men slik er det ikke alltid, vi kan nemlig også oppleve smerte uten at det foreligger vevsskade og nervesignal.

Mennesker opplever smerter uten at vi finner noe galt med hverken nervesystemet, eller stedet de har vondt. Vi kan oppleve smerte i en amputert kroppsdel vi ikke lenger har. Smerte er videre en emosjonell opplevelse, den påvirkes av hva vi føler når vi opplever smerte.

I Verdens Helseorganisasjons nye diagnose og klassifiseringssystem blir langvarige smerter nå klassifisert som egne diagnoser. Dermed anerkjennes langvarig smerte som sykdom i seg selv. Det er en endring av betydning for mange.

Ved langvarige smerter fokuseres det på tiltak som bedrer den helhetlige livssituasjonen, og bruk av medikamenter balanserer smertelindrende effekt opp mot bivirkninger. Tiltak som tilrettelegging i arbeid, samtale, trening, tilpasning av aktivitet, avspenning og mestringsteknikker er blitt stadig mer viktige.

I norsk helsevesen pågår en holdningsendring rundt hvordan vi omtaler smerter. Kroniske smerter kan for enkelte oppleves som negativt, og man kan tenke at denne smerten må jeg leve med resten av livet.

For de som befinner seg i et tidlig forløp med smerter kan ordet kronisk muligens oppleves belastende, for det er ikke nødvendigvis slik at smerter som varer lenge aldri blir bedre. Noen blir friske. Det er derfor mer ønskelig å si at smerter er langvarige.

En slik beskrivelse gir mening for menneskene som befinner seg i sykdomsforløp som brenner ut, lar seg behandle, og som er så heldige å oppleve å bli frisk. Virkelighetsbildet for menneskene som lever med smerter som er realistisk og riktig å omtale som både langvarige, kroniske, eller livsvarige er imidlertid uendret. Les gjerne Å snakke om smerter.

Å leve med langvarige eller livsvarige smerter er for de fleste mennesker en betydelig belastning. Vi kan ut fra dette slå fast at smerte har mange sider og nyanser. Vi har en tendens til å snakke mest og lettest om fysisk smerte. Den mentale smerten synes ofte vanskeligere å beskrive, og snakke om.


For den som vil dykke inn i dybden

Å snakke om smerter
Usynlig syk
La oss snakke om kvinnehelse
Møtet med utenforskap og skam



Referanser / Kilder

WHO: Smertediagnoser
Mikkelsen, Rebecka: Artikkel – Et liv med kroniske smerter
Kilden kjønnsforskning og Norske Kvinners sanitetsforening: Hva vet vi om kvinners helse?
NOU 1999: 13 – Kvinners helse i Norge

En kommentar om “Begrepet smerte

  1. Tilbaketråkk: Å snakke om smerter – Ny utsikt

Kommentarer er stengt.