Av gjesteskribent
Line Marie Wold

I Tromsø har vi over 120 ulike nasjonaliteter. Sett utenifra er vi en mangfoldig by. Etter Fagereng tragedien var vi flere som stilte oss spørsmålet om vi er en så inkluderende by som vi liker å tro at vi er og er vi gode nok på integrering? Mitt inntrykk er at frivilligheten spiller en stor og viktig rolle når det kommer til integrering, men de gode frivillige initiativene må ikke bli en hvilepute for kommunen. Vi trenger at det tilrettelegges for flere møteplasser slik at ulike kulturer kan møtes på tvers, knytte vennskapsbånd og bygge nettverk. Et av initiativene som kom i kjølvannet av tragedien var Lørdag kl. to. Tiltaket ble startet vinteren 2020 for å bidra til å skape fellesskap og hindre isolasjon.

Lørdag klokka to er under Norsk Folkehjelp Sør-Tromsøya sin vinge. Vi er en løst organisert arbeidsgruppe på for tiden 7 kvinner som jobber frivillig. Lørdag kl. to er en lavterskel møteplass og nettverk for kvinner og barn. Vi retter oss mot alle kvinner være det seg arbeidsinnvandrere, studenter, flyktninger, etnisk norske, pensjonister etc. Våre treff er på NNKM (Nordnorsk kunstmuseum) hvor vi møtes over en kopp kaffe eller te for å utveksle tanker, ideer, knytte nye vennskap. Det er gode muligheter for ulike aktiviteter, lage kunst-og håndverk evt. delta på̊ omvisning på̊ museet. Cirka en gang i måneden så har vi ulike tema/foredrag. Pluss at Lørdag klokka to kan være en fin språkarena. 

Det var et bevisst valg at vi valgte å rette oss mot kvinner. Dynamikken og temaene som diskuteres er annerledes når det kun er kvinner som samles. Da noen av kvinnene er sårbare med sterke historier så ønsket vi at Lørdag kl. to skulle være et trygt sted med en avslappende atmosfære. 

Når det er sagt så er det ingen tvil om at menn på lik linje med kvinner har behov for møteplasser og at det er et manglende behov for denne gruppen også. Vi har fått flere tilbakemeldinger på at menn kunne trengt et slikt tilbud. Håper at noen i nær fremtid tar initiativ til dette.

Underveis har vi gjort oss noen erfaringer. Det viser seg med god grunn at det finnes tilbud og midler for flyktninger i Tromsø, men derimot lite tilbud som retter seg direkte mot arbeidsinnvandrere. Lørdag klokka to er unik i den henseende at vi favner alle kvinner. Vi ser at vi når ut til asiatere (Kina, India, Iran, Pakistan, Vietnam osv.), i tillegg til Latin-og Sør Amerikanere (Argentina, Brasil, Mexico etc.). Og kvinner fra Europa og Skandinavia (Spania, Italia, Frankrike, Finnland, Danmark, Sverige osv.). Studenter, etnisk norske, pensjonister og flyktninger er også deltakere på Lørdag kl. to. 

Medlemmene i arbeidsgruppa roterer på å stille som verter hver lørdag. Kontinuitet er viktig og det skal være forutsigbart slik at kvinnene skal vite at på lørdager kl. to så møter de noen uansett. Kvalitetstid er viktig og det er positivt at vi ikke blir for mange slik at deltakerne får en opplevelse av å bli sett og hørt. 

Mange av kvinnene kommer hver eneste lørdag. Det viser oss at det er et tilbud de trenger og som de liker. Vi hører historier som at enkelte har vært isolert og deprimert i nesten to år og at dette er den første muligheten de har hatt til å møte andre mennesker og samtidig øve seg på sosiale ferdigheter. For andre så er det simpelthen bare et ønske om å utvide nettverket sitt. Vi favner alle- alt i fra en norsk enke til en italiensk student som er ny tilflyttet, til en gravid indisk kvinne, til en iransk arbeidsinnvandrer for å nevne noen eksempler. Grunnene er mange og behovene er ulike. Målet er også at disse kvinnene knytter vennskap og møtes utenfor Lørdag klokka to. Og når det skjer så er det ganske så rørende og vi skjønner at prosjektet faktisk oppnår sin hensikt og at det bidrar til å hindre ensomhet. Ensomhet kan ramme alle, noe som blant annet studentene har fått kjent på i økende grad i forbindelse med Covid-19. 

Lørdag klokka to kan også virke «empowering» for kvinnene. Gjennom nettverket kan kvinnene i noen tilfeller få mulighet til å få seg en jobbreferanse, få en arbeidsgiverkontakt, få råd, øve seg på å holde et foredrag, lære bort noe, øve seg i norsk, få uformelle tips hvor hun skal henvende seg dersom hun trenger bistand til noe. Sosial kapital kan ikke undervurderes. Å ha kontakter er gull verdt og kan være inngangsporten til arbeidsmarkedet. Å fremsnakke hverandre øker også selvtilliten og fører til nye muligheter. Nettverket gir gode muligheter for dette. 

I det moderne samfunnet så har det vært en tendens til fragmentering. Dette kommer også til uttrykk gjennom at mennesker blir plassert inn i kategorier slik som pensjonister, studenter, flyktninger, arbeidsinnvandrere, etnisk norske etc. Og tilbudene blir da også adskilt fra hverandre og kun retter seg mot en kategori eller gruppe, noe som ikke nødvendigvis åpner opp for fullstendig mangfold og integrering. Lørdag klokka to derimot prøver å fjerne disse usynlige grensene da alle møtes på tvers med det unntaket at det er begrenset til gruppen kvinner. 

Tilhørighet er en faktor som bidrar til at folk som har muligheten til å velge blir værende. Folk trenger å ha følelsen av å høre til et sted. Flere av kvinnene har uttrykt at nå ønsker jeg å bli litt lenger «fordi jeg kjenner noen og har et sted å være». 

Hovedsamarbeidspartnere til Lørdag klokka to er Nordnorsk Kunstmuseum og Norsk Folkehjelp. TIFF, Barnefilmklubben, Arktisk filharmoni og DYRK Tromsø er også viktige samarbeidspartnere. Til stadighet mottar vi billetter til ulike arrangementer, det være seg konserter, film og teaterforestillinger etc. Det økonomiske aspektet kan for enkelte spille inn, og det å få tilgang til billetter baner vei for opplevelser som mange ikke har hatt råd til. I tillegg åpner det seg opp nye arenaer og møteplassen utvides. Gjennom disse eventene når vi ut til enda flere. Et mangfoldig publikum er også noe kulturbransjen etterstreber og dette samarbeidet blir slik en vinn-vinn situasjon. Tilbakemeldingene er svært gode. Noen forteller at døtrene sine enda snakker om eksempelvis en forestilling både hjemme, men også på skolen. 

Lørdag klokka to kunne ikke hatt en bedre møteplass enn på NNKM. Å ha direkte tilgang på kunst og muligheten til å gjøre andre aktiviteter skaper en god arena for dialog og nettverksbygging. Å bringe kunst, kultur og integrering sammen på denne måten gir mening for alle parter.

I skrivende stund så har Lørdag klokka to over 440 medlemmer inne på Facebook. Flere av kvinnene er ikke på sosiale medier så tallet er nok enda større. 

Suksessen til Lørdag klokka to ligger i det uformelle. Vi har klart å opprette en arena for kvinner på tvers av ulike kulturer med ulike behov og ulike aldersgrupper. Styrken ligger i møteplassen, nettverksbyggingen og vennskapsbåndene som knyttes. Kvinnene støtter hverandre og magi oppstår. Vi er mange som bidrar og det er viktig å synliggjøre alt det gode arbeidet som gjøres av frivilligheten i Tromsø. Det ligger mye ansvar i frivilligheten og å opprettholde fungerende initiativer kan være sårbart. En må passe på at initiativene ikke brenner ut når disse er ensidig avhengig av enkeltpersoners overskudd. Sosial kapital får folk til å bli. I tillegg ligger det mye god psykisk helse i og bare møtes. Men da må man tilrettelegge for dette. Integrering er så mye og behovene er mange, men tilbudene mangler ofte. Hva hjelper det å lære språket hvis du ikke har en arena å praktisere det på? Og dette er kanskje ikke bare frivilligheten sin oppgave. 

For interesserte besøk gjerne vår Facebookgruppe som heter Lørdag kl to hvor vi poster eventer og annen relevant informasjon. 

Artikkelen er tidligere publisert i avisa Nordlys august 2022.

Line Marie Wold er født og oppvokst på Fosenhalvøya i Trøndelag. Hun bor i Tromsø, og arbeider i Kriminalomsorgen.

Som nyutdannet sosionom i -97 skulle jeg ut å redde verden. Med årene har jeg innsett at ikke alle kan, eller vil reddes. Å jobbe med mennesker blir aldri kjedelig, og de gangene jeg lykkes med å motivere til endring smiler hjertet.

Snillhet er en undervurdert egenskap som ofte sees i negativt fortegn, – dumsnill eller naiv. Jeg ser på snillhet som en av de beste karaktertrekkene et menneske kan ha.

Jeg er engasjert, omsorgsfull og har en sterk rettferdighetssans. Det ligger en uforløst forfatter i magen min og min største drøm er en gang å kunne utgi en bok. Jeg elsker å reise, lage og spise god mat. Være ute i naturen, tenne bål, omgi meg med gode venner og familie, og se film.

Mitt motto er Per Arnebergs ord:  Din egentlige alders tid, – er summen av de tidløse øyeblikk i ditt liv. 

Les flere innlegg av Line Marie
Folk er folk. Det betyr noe at du bryr deg
En tendens til å glemme

Om å dele ord

Ny utsikt vil med ujevne mellomrom invitere gjesteskribenter til å dele en tekst, og bidrar på den måten med å dele også andres tanker og ord.

Ord om å være. I livet. På ulike vis