Det er 8. mars. I 2023 skjønner vi at Kvinnedagen ikke er kvinners anliggende alene. De fleste av oss har også forstått at likestilling er i alles interesse. Vi vet at vi har en lang vei å gå, og at det haster med å ta stilling, siden det nå går i feil retning på flere områder. Og la oss, som et minimum, spare kvinner for utsagnet om at kvinnedagen er blitt overflødig. For dette vet vi: Det er løgn!
Du tenker kanskje at jeg har skrevet, og delt tekster om livet med sykdom med letthet. Slik har det nok ikke vært. Det har vært en krevende reise, med til tider røff sjø. Hvorfor har jeg likevel skrevet?
Sykdom er personlig og ofte svært sammensatt. Sykdom som krever stor plass i enkeltmenneskers liv, men som vies lite plass i det offentlige rom. Usynlig sykdom.
Måten vi tenker rundt yrkesliv og lønnet arbeid som det viktigste i livet kan lett bidra til utenforskap, og skam over utenforskap. Å være definert utenfor arbeidslivet merker hele meg med et kontant usynlig stempel. Skammens stempel.
Helseproblemene og sykdommene som rammer kvinner får liten oppmerksomhet og har lav status. Det er dokumentert at kvinner gjennom en årrekke har vært underrepresentert, eller vilkårlig utelukket fra deltakelse i medisinsk forskning. Vi kvinner sitter stille i båten. Sammen med mange andre kvinner. Les deg klokere om helhetsbildet rundt kvinnehelse.
Ny utsikt 