Du tenker kanskje at jeg har skrevet, og delt tekster om livet med sykdom med letthet. Slik har det nok ikke vært. Det har vært en krevende reise, med til tider røff sjø. Hvorfor har jeg likevel skrevet?

Du tenker kanskje at jeg har skrevet, og delt tekster om livet med sykdom med letthet. Slik har det nok ikke vært. Det har vært en krevende reise, med til tider røff sjø. Hvorfor har jeg likevel skrevet?
Å bli tatt i mot med det vi står i påvirker evnen til å håndtere og mestre livet. Gjennom stødige omgivelser og trygge menneskemøter vokser håpet om at livet kan leves godt, også når det er strevsomt. Men tett inntil håpet skimtes også vage hindringer.
I møtet med livets stadige omveltninger innser jeg at behovet for å jakte kontroll er et blindspor. Å inneha kontroll over alle livets hendelser er urealistisk og umulig. Hvordan likevel mestre det jeg står i best mulig?
Å lytte innover gir innsikt, og jeg kan velge i hvilken grad jeg vil ta hensyn til det jeg erfarer. Å lytte innover gjør meg bedre i stand til å ta valg, og gir grunnlag for å stå stødig i egne valg. Det gjør meg klokere.
Jeg lever med smerter. Er det mulig å gi eksempler på smerte? Hvilke ord kan jeg ta i bruk, for å gi deg et innblikk i et liv med smerter?
Sykdom er personlig og ofte svært sammensatt. Sykdom som krever stor plass i enkeltmenneskers liv, men som vies lite plass i det offentlige rom. Usynlig sykdom.