Av Heidi Rudolfsen

På bergene på Malangshalvøya står Malangsfurua. Den er dyp grønn, frodig og vakker. Malangsfurua står stødig med sine kraftige røtter. 

Furu (Pinus sulvestris) finnes i Nord-Norge, særlig i innlandsdalene. Kysten har vistnok en litt for kjølig sommer til at furu trives her.

Men på Malangshalvøya, de nærliggende områder på Sør-Kvaløya, og Stonglangseidet på sør-Senja finnes flere kyststammer av furu.

En tidligere artikkel fra Kvænangsbotn i Nord-Troms  viser også områder med furuskog, men det hersker usikkerhet om dette er samme type furu som vokser på Malangshalvøya. Les om Kvænangsbotn her.

På Malangshalvøya vokser furua langsomt og furua blir derfor kraftig og frodig, nesten litt bonsai-aktig. Furubestanden her er, i følge opplysninger vi har, fredet.

Enkelte mener at dette er en egen underart av furu, men det er trolig riktigere å oppfatte den som en klimatilpasset variant av arten. Den vokser og formerer seg i alle fall i et miljø som ellers ikke kjenner furu som en stedegen art.

Bonsai er kunsten å dyrke miniatyrtrær i potte. Ordet bonsai (盆栽) er japansk, og betyr potteplante. Bonsaier er på størrelse med vanlige potteplanter, men har proporsjoner som et vanlig tre. En bonsai regnes gjerne for å være et levende kunstverk.

I et eldre innlegg i avisa Nordlys (2005) kunne Botaniske hage i Tromsø fortelle at de ikke hadde Malangsfuru i hagen sin, men de hadde noen varianter av Pinus Silvetris. Blant annet en lavtvoksende form som skriver seg fra Sjåk i nordlige Gudbrandsdalen.

De har også en variant av Europeisk fjellfuru (Pinus cembra), og dvergbuskfuru (Pinus mugo pumilio) ved Amfiet og i Saxifraga-samlingen i hagen.

Jeg lurer på om de har fått Malangsfuru i den Botaniske Hagen i Tromsø nå? Jeg har et par stykker i min!

 

Om furu

Vanlig furu er svært formrik og deles ofte inn i varieteter eller underarter som skogfuru, Pinus sylvestris ssp. sylvestris og lappfuru, Pinus sylvestris ssp. lapponica. En varietet i Sør-Norge har tykk bark og bred krone, over 3,5 centimeter lange nåler, grå kongler og mørke frø med brunfiolett vinger. En annen varietet vokser i fjellet og i Nord-Norge. Den har tynnere bark, smal krone, ikke over 3,5 centimeters nåler, og lysere frø med rødgul vinge.

Kilde: Store norske leksikon