Av Heidi Rudolfsen

Jeg bestemmer meg for å prøve nattefaste. Eller å utsette frokosten, – for å ikke gjøre så stort nummer ut av det. Uten å nevne det for andre, begynner jeg å justere litt på måltidene. Jeg kaller det på dette tidspunktet ikke for faste, fordi jeg var usikker på om jeg ville få det til.

Sykdom er stadig krevende. Det har jeg de siste årene skrevet mye, langt og grundig om. For meg har særlig smerter vært utmattende. Likeså har en rekke følgeplager knyttet til revmatisk sykdom vært belastende. Kroniske inflammasjoner, – betennelser som medfører muskelsmerter, leddsmerter, væskeansamling (vann i kroppen), hevelser, press, svie.

Søken etter bedring

De fleste som lever med sykdom og smerter leter etter kunnskap om hvordan de kan leve best mulig, de aller fleste har et sterkt ønske om å bli bedre. Kosthold nevnes stadig oftere. Ulike medier presenterer den ene kuren etter den andre. Dietter, kostholdsplaner, rensende kurer, radikale matjusteringer, utelukke spesifikke matvarer. Tilføre kroppen naturmedisin av ulik art. I det siste året har det vært en del fokus på effekten av å faste. Metoden å faste. Det kan jeg like.

Jeg har, helt ærlig, ikke viet alt dette så mye oppmerksomhet. Jeg har gjennom de siste årene hatt mer enn nok med å lande gode strategier for å mestre sykdom på best mulig måte.. Det har egentlig vært nok det. Det skal overskudd til for søke ny kunnskap, og ikke minst å ta kunnskap i bruk. Mange faller av allerede her.

Men jeg har en ærlig interesse for kost og helse, men tenker samtidig at det «enkle er ofte det beste». Å gjøre hverdagen for komplisert kan for mange bli en ekstra påkjenning.

Jeg har for eks. siden tidlig ungdom minimert bruk av sukker, fordi en klok dame jeg en gang lærte å kjenne, praktiserte dette selv og anbefalte oss å tenke gjennom bruken av raffinert sukker. Det tok jeg umiddelbart til meg. Jeg har som ung og ung voksen drukket svært lite sukkerholdig drikke (f.eks brus), og de siste 25 årene er forbruket bortimot null.

Mitt gjennomsnitts kosthold forøvrig er nokså normalt vil jeg tro, med noen små justeringer de senere år som kjennes riktig for meg. Jeg drikker rent norsk vann. Nå også med ingefær. Jeg drikker en god del te, – uten sukker. Jeg unner meg god kaffe, saftig gulrotkake, eller en Troika i nye og ne, – og koser meg gjerne med grov kjeks/flatbrød, god ost og vin.

Nattefaste, – kan det være noe?

Så en dag, godt tilbake i tid, leser jeg med interesse en artikkel hvor lege Stig Bruset forteller om sin praksis med faste, nærmere bestemt forlenget nattefaste. Eller utsatt frokost, som han også beskriver det som. Han sier litt om helsegevinstene han har med faste i omlag 14 timer i døgnet, og at dette er blitt en livsstil for ham.

Jeg synes det er veldig interessant, men gjør likevel ikke noe mer med saken. Så leser jeg senere en annen artikkel, og jeg synes fortsatt dette er spennende. Jeg liker tanken på faste.

De to tingene jeg noterer meg er: Faste kan påvirke inflammasjonen i menneskekroppen. Faste kan påvirke kroppsvekt, og er en god metode for varig vektreduksjon.

Jeg blir også sittende med en undring. Hvorfor har det ikke vært snakket mer om denne kostnadsfrie metoden faste?

Hva er mitt behov?

I løpet av mitt voksne liv har jeg ikke hatt det store behovet for å rette fokuset mot vekt. En del kilo opp i forbindelse med to svangerskap, så litt ned igjen i etterkant. Så møter vi kvinner gjerne på en viss vektøkning som kvinne på 50 +. Så ble jeg syk og mindre fysisk aktiv. Jeg er en av dem som har foretrukket en rolig livsstil uten organisert trening av betydning. Levd litt bedagelig vil enkelte muligens si, noe som nok er helt riktig.

Sykdom har helt klart gjort det mer krevende å være fysisk, og ærlige forsøk har faktisk ikke vært helt bra for helsen. Jeg har gjennom mange år sett meg nødt til å begrense aktivitet. En god Mindfulness-filosofi og jeg fant heldigvis hverandre mange år tilbake i tid. Så fant jeg min treningsform i Taiji og Qigong, og har nå trent særlig Qigong regelmessig i mange år. Begge formene for kunnskap har styrket min kropp og helse på ulike områder, samt bidratt til en mer helhetlig forståelse av sammenhengene mellom kropp, sinn og helse. Og, investering av el-sykkel var virkelig en kjempelur idé.

Kanskje kan faste også bidra til å ivareta min helse?

Fordelene ved periodisk faste

• Trolig den enkleste metoden for varig endring av kroppsvekt
• Gir kroppen mulighet til cellereparasjon og -cellefornyelse
• Virker anti-inflammatorisk, – altså betennelsesdempende
• Virker som en antioksidant, – motvirker at celler blir skadet av frie oksygenradikaler
• God effekt på blodsukker
• God effekt på hjertet
• God effekt på melatonin, – hormonet vi trenger for god søvn
• God effekt på det hormonelle «orkesteret» – hormonenes balanse
• God effekt på revmatisme og smerter
  
  

Fasting vurderes generelt å være trygt for de fleste. Det er viktig å vurdere eventuelle hensyn ved spesielle helsetilstander og det er i slike situasjoner fornuftig å snakke med lege. Dette kan være graviditet, diabetes type 1, undervektig og/eller vansker med mat, eller andre alvorlige kronisk medisinske tilstander hvor faste ikke er tilrådelig. (Fordeler med faste – Artikkel – link vedlagt)

Jeg forsøker forlenget nattefaste

Jeg bestemmer meg altså for å prøve ut nattefaste. Eller å utsette frokosten, for å ikke gjøre så stort nummer ut av det. Uten å nevne det for andre begynner jeg med å justere på måltider uten å endre innholdet. Jeg kaller det ikke på dette tidspunktet for faste, fordi jeg var veldig usikker på om jeg ville få det til. Ville jeg lykkes med å faste?

Min største utfordring var å «ta bort» den koselige småspisingen på kveldstid (knekkebrød, nøtter, kjeks og ost…) Min andre utfordring var å lage «regler» rundt det å spise, det har jeg rett og slett ikke noe lyst å ha. Jeg vil ikke la klokka styre maten min. Likevel tiltrekker det å faste meg. Jeg vil forsøke nattefaste, og jeg vil forsøke å la det bli en god greie, uten fokus på regler og klokke. Forsøke å justere og tilpasse.

Tenk om det vil fungere? Hva om det faktisk medfører en gevinst for meg?

Så, i en periode på rundt 1,5 år har jeg praktisert en «fleksibel» nattefaste. Det vil si at jeg har hatt et fasterom mellom 14-16 timer. Dette vil si at faste gjøres f.eks mellom 18.00 – 10.00 (Spisevindu dagtid mellom 10.00 – 18.00). Eller kanskje mellom 20.00 – 12.00 (Spisevindu dagtid mellom 12.00 – 20.00). Jeg har gitt meg selv fleksibilitet og følger ikke tidene slavisk. Kanskje spises en sen middag. Kanskje får jeg fryktelig lyst på noe godt en kveld. Enkelte ganger glemmer jeg meg, og spiser det jeg har lyst på. Men hovedlinja er endring av spiserutinene over tid.

I tillegg til nattefaste, starter jeg dagen med 2-3 kopper kokt vann med ingefær, før jeg litt utpå morgenen eller formiddagen tar min første kaffekopp. Så spiser jeg dagens første måltid rundt lunsj. Innholdet i kosten/lunsjen er omtrent som før. Jeg drikker litt vann med ingefær og sitron gjennom dagen, i tillegg til det man forøvrig spiser og drikker. Jeg har dette på en termos med kokt vann, andre har en flaske stående i kjøleskapet. Nå på sommeren passer jo det godt. Andre igjen drikker bare vann i forbindelse med faste.

Hvordan har nattefaste påvirket kroppen min?

1. Hevelser, væskeansamling i kroppen, og ubehaget rundt dette, har endret og forbedret seg. Jeg våkner nå med «slanke fingrer og hender».
2. Inflammasjon i kroppen oppleves annerledes og mindre konstant.
3. Lavere inflammasjonstrykk gjør at jeg opplever reduksjon i smertebelastning.
4. Nattefaste reduserer stress i mage og tarmsystem, og har påvirket tarmfunksjon og fordøyelse positivt.
5. Jeg registrerer vektreduksjon. Tall er ikke så viktig her, men i sakte tempo er kroppsvekt redusert, og jeg kan igjen bruke klesplagg som har ligget «i venteskapet mitt» i et par/tre år!

Underveis i min utforsking om faste og måltidsregulering, har faste fått større offentlig oppmerksomhet. Ernæringsbiolog og forfatter Marit Kolby kom for ikke lenge siden ut med en mye omtalt bok Hva og når skal vi spise? om mat og kosthold hvor det å faste også er sentralt. Hun forteller om god effekt av nattefaste, og anbefaler dette for bedre helse. Les og lytt gjerne til hennes kunnskap. Jeg har tro på det hun formidler.

Jeg har fortsatt begrenset dybdekunnskap om faste som metode, – men jeg erfarer og lærer. Jeg vil trekke fram Podkasten Leger om livet, samtalen mellom Anette og Marit Kolby om faste. Den er lett, kunnskapsfull og oppmuntrende. Så fin å høre på! Linken ligger vedlagt.

Del det som fungerer

Jeg velger å fortelle om erfaringene med en forsiktig faste fordi jeg vet at det er mange som sliter med ulik kronisk sykdom og smerter. Vi finner alle vår egen vei i dette, noe som er viktig å respektere. Det er likevel viktig å dele erfaring. Dele kunnskap. Kostnadsfrie tips som faktisk kan påvirke og lette et liv med sykdom.

Selv om jeg i utgangspunktet synes det kan være begrensende å ha for mange rutiner i hverdagen, oppleves mine endringer rundt frokosten merkelig nok ikke begrensende. Det oppleves greit og uproblematisk at slike små grep kan gi positive erfaringer knyttet til helse.

Som lege Stig Bruset sier, blir måten å tenke rundt faste en del av en livsstil. En del av hverdagen. Slik er det i ferd med å bli for meg også.

Jeg opplever så langt at forlenget nattefaste har påvirket min helse på en god måte. Det var enklere å gjennomføre forlenget faste enn jeg først trodde, jeg var litt i tvil om det ville fungere for meg! Eksperimentet mitt med faste kommer til å være en del av min hverdag.

Kanskje kan en forlenget nattefaste gi bedring i helse for deg? Ingenting vil vel være bedre enn det!

Takk for at du leser, og riktig god sommer til deg! Ta vare.

Kilder og linker

Jeg anbefaler disse linkene:

Podcast: Leger om livet – Om faste – Med Marit Kolby

Hemali – Intervju med Stig Bruset

Drikke under faste

Revmatisme – Forskning faste – The Lancet